Nor Lines med avansert scannerløsning:

Høyner effektiviteten og kvaliteten på godsfremføringen

Nor Lines er først og fremst kjent for sitt omfattende sjøbaserte trafikksystem basert på 13 egne godsbåter i tillegg til å være ansvarlig for all godstransport på Hurtigruten. Men selskapet har de siste årene også bygget opp en betydelig virksomhet innenfor biltransport og tredjepartslogistikk. En teknisk avansert scannerløsning spiller en viktig rolle for å heve både effektiviteten og kvaliteten på godsfremføringen. Scannerne er online med selskapets transportsystem som ligger på en IBM i-Series via GPRS over det ganske land, og så vidt man vet er ikke dette gjort tidligere. Systemet fungerer lynraskt og verifiseringen av scanningene returneres operatøren i løpet av få sekunder.

Henning Ivarson

Klokken nærmer seg 20.30 og MS Richard With stevner inn mot Rørvik. Drøye åtte timer er gått siden nordgående hurtigrute stevnet ut Trondheimsfjorden i strålende sol fra en skyfri himmel. Turistene på soldekket har fått akkurat den naturopplevelsen de var på jakt etter, men nå begynner de å bli rastløse og stimler over til skipsrekken for å ta kommunesenteret i Vikna kommune nærmere i øyesyn.

På kaien har truckførerne til Nor Lines-agenten Namdalske allerede inntatt «pole position» og sitter klare til innsats straks sideporten blir åpnet. Fortsatt spiller Hurtigruten en svært viktig rolle når det gjelder transport av stykkgods langs vår lange kyst. Kanskje ikke like viktig som tidligere da Hurtigruten mange plasser var eneste fremføringsalternativ. I dag har alle anløpsstedene veiforbindelse, men langs for eksempel finnmarkskysten kan flere av veiene være stengt over flere dager på vinterstid og da er lokalsamfunnene fremdeles helt avhengig av skipsanløpene.

Det er mye gods som skal losses i Rørvik og på høyttaleren blir det annonsert at skipet trenger et kvarter ekstra i forhold til det rutetabellen tilsier. I Rørvik møtes nord- og sydgående hurtigrute hver kveld og mange av passasjerene benyttet anledningen til å ta en nærmere titt på nostalgiske MS Lofoten fra 1964 som også lå til kai.

Trondheim fungerer som en hovedhub for Nord-Norge og Møre. På Pir 1, der Hurtigruten legger til, disponerer Nor Lines en stor egen terminal i tillegg til at selskapet deler en annen med Bring. Godsbåtene legger til på naboutstikkeren Pir 2 hvor det også utføres mye tredjepartslogistikk. På bildet ser vi Torvald Pettersen i full sving med scanneren. Foto: Henning Ivarson

Overraskende mange av turistene valgte imidlertid i stedet å bivåne den hektiske lossingen av Richard With. Pall på pall ble kjørt i land - mange med varer fra Europris i Fredrikstad som er en betydelig kunde av Nor Lines. De stimlet rundt sideporten og truckene og det utviklet seg til den reneste kamp om å få de beste posisjonene til å fotografere arbeidet. Men så er det nettopp godsaktivitetene og de mange stoppene som skiller Hurtigruten ut fra et ordinært cruise og som gjør reisen til en helt spesiell opplevelse for de mange turistene.

Spesialtilpasset transportadministrasjonssystemet på rekordtid

Sail-IT er benevnelsen på transportadministrasjonssystemet til Nor Lines. Det er levert av Axia Transportsystemer i Sarpsborg som i over 20 år har utviklet og implementert logistikk- og IT-løsninger. ATS (Axia Transportsystem) håndterer alt av administrasjon av transportene som for eksempel fakturering, avregning, prising og kommunikasjon mot kundene.

Thomas Feilberg-Jacobsen, daglig leder i Axia Transportsystemer, opplyser at systemet opprinnelig ble utviklet til ASG i 1996 og er senere blitt kontinuerlig utviklet og tatt i bruk av en rekke større transportselskaper. Forløperen til systemet så imidlertid dagens lys allerede på slutten av 80-tallet da han som IT-sjef i daværende Norske Godslinjer var ansvarlig for utviklingen av selskapets første databaserte transportsystem som ble kjørt på en IBM36.

Dagens versjon av ATS er utviklet for to plattformer. De fleste brukerne benytter IBM i-Series (AS400), mens enkelte i stedet har valgt å kjøre det på en webbasert versjon.

ATS er et standardprogram og må alltid tilpasses den enkelte bruker. Til bruk i Nor Lines skjedde det på rekordtid. Bakgrunnen for det var Postens oppkjøp av Nor-Cargo i 2003. Det omfattet imidlertid ikke Nor-Cargo Shipping som i stedet ble overtatt av Stavangerske og OVDS (nå Hurtigruten Group) og som noe senere skiftet navn til Nor Lines.

– Resultatet av dette var at sjøbiten plutselig endte opp med ikke å ha noe IT-system, og Nor Lines henvendte seg derfor til oss og spurte om vi kunne lage en sjøversjon av systemet, forteller Feilberg-Jacobsen.

– Var det en stor tilpasning?

– Ja, så absolutt. Men den største utfordringen var at vi bare fikk halvannen måned på oss, inkludert installasjon på 50 steder.

Svært avansert scannerløsning

Etter at Nor Lines hadde tatt i bruk sitt nye og skreddersydde transportadministrasjonssystem Sail-IT meldte det seg raskt et behov for også å kunne scanne godset slik man hadde vært vant med i Nor-Cargo-tiden. For ca tre år siden tok selskapet i bruk en scannerløsning, men som etter kort tid viste seg til ikke å svare til forventningene. Etter grundige vurderinger falt til slutt valget på sandefjordfirmaet Locus som er spesialister på mobile løsninger og som har levert en rekke løsninger innen såvel transportbransjen som nødetater og vaktselskaper. Oppgaven til Locus var dels å støtte Nor Lines i sitt valg av scannere som til slutt endte opp med Intermec CN3e, men først og fremst å utvikle en egen programvare til disse som skulle knytte dem opp mot Sail-IT.

Feilberg-Jacobsen og salgssjef Jo Are Aslaksen i Locus er skjønt enige om at prosjektet representerte store tekniske utfordringer. For første gang skulle man utvikle en løsning der scannerne skulle være online med et transportsystem som ligger på en IBM i-Series via GPRS over det ganske land. Nor Lines forlangte dessuten at systemet ikke skulle forsinke den normale jobbhastigheten til terminaloperatørene eller lastebilsjåførene.

– Etter å ha scannet en pall skal operatøren få et svar tilbake fra Sail-IT før neste pall blir scannet. Verifiseringskravet ble satt til syv sekunder. Riktignok er vi vant til at alt skal gå veldig fort i våre dager, men her er det altså snakk om både aksesseringstid og prosesseringstid, i tillegg til at dataene skal gå gjennom flere servere underveis, forteller Aslaksen.

– Det var et tøft krav vi satte, men de klarte brasene. Ofte tar det sogar bare fem sekunder og i beste fall bare ett sekund før operatøren får en bekreftelse på scanningen, forteller IT-sjef og prosjektleder Truls Karlsøen i Nor Lines.

– Er det kostbart å bruke GPRS-nettet slik?

– Nei, jeg vil ikke si det. Snittkostnaden på scannerabonnementene er bare på 110 til 120 kroner måneden og derfor er langt billigere enn om man skulle ha valgt radiolink.

Men er det GPRS-dekning over alt da?

– Det var selvfølgelig et sentralt spørsmål da vi begynte. Locus fant fort ut at det var litt usikkert i Båtsfjord, men det viste seg at det var dekning der også, forteller Karlsøen. Han legger til at Nor Lines imidlertid har et selskap i backup og som på kort tid kan reise ut og etablere et WLAN dersom det skulle oppstå dårlig dekning inne på en av terminalene. I så måte er det en stor fordel at scannerne også er forberedt for slik kommunikasjon.

Mange fordeler

Målet med scannerløsningen til Nor Lines er å kvalitetssikre selskapets godshåndtering og gi kundene best mulig informasjon om sendingene. Så langt er det tatt i bruk 220 scannere, og dette vil stige til nærmere 300 når de siste små og middels store agentene vil være opp å gå i løpet av året. Ca 40 prosent av disse er myntet for bruk i bil, mens de resterende er en langt bedre beskyttet utgave som benyttes ute på terminalene.

Karlsøen legger ikke skjul på at de ble møtt med en viss skepsis fra både agenter og folk i egne rekker. Men de erfarte fort at det siste scannerprosjektet var noe helt annet enn det første, og gjorde seg raskt avhengig av det nye hjelpemiddelet. Skjønt helt avhengig av scannere er de ikke. Operasjonene kan fortsatt kjøres manuelt dersom man skulle være uheldig å for eksempel miste en scanner over kaikanten, men de fleste store terminalene er utstyrt med reservescannere og Locus kan raskt reparere eller levere nye hvis behovet skulle være til stede.

Scanningen benyttes både til datafangst og til kontroll, og siden man arbeider i «real time» foregår den helt likt enten det gjøres i Trøndelag, Østfold eller på kysten av Finnmark. Bare sekunder etter at strekkoden er lest er dataene registrert i Sail-IT og «trigger» fakturering, avregning og Track & Trace. Veldig mye av det som tidligere måtte registreres manuelt skjer dermed nå helt automatisk.

– Løsningen har både bidratt til betydelige tidsbesparelser og økt kvalitet. Blant annet stod jubelen i taket i reklamasjonsavdelingen som nå langt raskere enn tidligere klarer å finne gods på avveier og ikke minst informere kundene om hva som har skjedd helt ned på kollinivå. Ved hjelp av scannerne kan vi dokumentere alt, for eksempel ved hjelp av det innebygde kameraet.

Systemet reduserer også faren for feillasting og feilsendinger.

– Siden vi hele tiden jobber i real time, sier scanneren fra hvis man for eksempel prøver å laste noe til Bergen som skal til Stavanger, sier Karlsøen.

Han forteller at scanneren også gjør det enklere å registrere tilleggstjenester kunden skal betale for, men som tidligere ofte ble «glemt» eller utelatt.

– Tilleggstjenester, som ikke er avtalebundet, kan nå på en enkel måte redigeres direkte på scanneren. Tidligere måtte terminalarbeideren eller sjåføren skrive dette ned, levere det inn på kontoret, som igjen måtte sende notatene videre til riktig avdeling for fakturering. Nå skal det ikke mer enn to tastetrykk ekstra på scannerne før slike tilleggstjenester er registrert inn på sendingen og blir automatisk fakturert. Her er det mye tid å spare, sier Karlsøen, som i samme moment også trekker frem avvikende mål og vekt.

– Det hender at sendinger blir oppgitt med feil vekt og volum. Da har vi den samme prosessen; etter å ha kontrollveid måtte terminalarbeiderne skrive det ned, gå inn på kontoret med lappen osv. osv. Dette tok ofte altfor mye tid og med den nye scannerløsningen er det nå bare snakk om noen ekstra tastetrykk før endringen er registrert og at sendingen blir automatisk repriset av systemet. Inne på kontoret får befrakteren opp på skjermen hvilke endringer som er gjort og deretter velge å godkjenne disse eller ikke.

Ikke alle har EDI-løsninger

Den første scanneoperasjonen skal i prinsippet gjøres av Nor Lines-sjåførene eller av selskapets faste transportører når godset blir hentet ute hos kundene. Deretter scannes de inn på terminal og videre gjennom alle leddene i transporten.

Alle de store kundene har EDI-løsning som gjør at de selv kan skrive ut og merke godset på forhånd, og Karlsøen forteller at de har et klart mål om også å få flesteparten av de mindre og mellomstore kundene over på EDI slik at alt kan gå automatisk. Dette er en velkjent utfordring for de fleste transportører, og vegringen fra kundene skyldes nok mer frykten for nye prosesser fremfor de beskjedne kostnadene som er forbundet til skriver og programvare. Feilberg-Jacobsen påpeker imidlertid at frykten for ekstraarbeid er helt ubegrunnet og viser til at det finnes en rekke standardprogrammer som ivaretar kommunikasjonen mellom kundens ordresystem og transportør.

De har også fortsatt noen få utfordringer der aktørene riktignok benytter EDI og overfører sendingene elektronisk, men bruker egne interne strekkodesystemer som Nor Lines ikke kan nyttiggjøre seg. Før dette godset losses på første terminal må det derfor merkes med strekkoder fra Sail-IT.

– Her er det snakk om et stort innsparingspotensiale, og IT- og markedsavdelingen i Nor Lines arbeider derfor aktivt sammen om å finne frem til en løsning på dette området, sier Karlsøen.

– Vi har hele tiden fokus på å finne de beste løsningene for kundene våre, sier markedssjef Sissel Istad i Nor Lines. Her sammen med (f.v.) systemutvikler Eivind Gamlesæter fra Locus, daglig leder Thomas Feilberg-Jacobsen i Axia Transportsystemer, salgssjef jo Are Aslaksen i Locus og prosjektleder Truls Karlsøen i Nor Lines som alle har stått sentralt i anskaffelsen og utviklingen av den nye scannerløsningen. Foto: Henning Ivarson

Totalleverandør med basis i sjøtransport

Innledningsvis nevnte vi Hurtigrutens fortsatt store samfunnsmessige betydning. For Nor Lines betyr den at de kan tilby sine kunder daglige stykkgodsleveranser til 35 destinasjoner langs hele kysten fra Bergen til Kirkenes. I tillegg opererer selskapet 13 rene godsbåter som i hovedsak går i faste ruter. Totalt har Nor Lines 600 ukentlige avganger til over 70 havner i Norge, Sverige, Finland, Baltikum, Polen, Tyskland og Danmark. Selskapets eierskap i Sea-Cargo systemet muliggjør dessuten samtrafikkmuligheter til både de britiske øyer og til Holland.

Men selskapet har de siste årene også bygget opp en betydelig virksomhet innenfor både tredjepartslogistikk og landeveistransport med blant annet mange daglige forbindelser i Sør-Norge.

– Men det er vel ikke akkurat et vogntog over Hardangervidda som folk flest forbinder med Nor Lines?

– Nei, selvfølgelig er det ikke det. Men landtransportene med både bil og jernbane er et viktig supplement til båttransportene og vil bli utviklet i forhold til disse, forteller markedssjef Sissel Istad.

– Så Nor Lines ønsker med andre ord å bli en reell konkurrent til de store samlasterne?

– Ja, det er riktig. Vi skal framstå som en totalleverandør med basis på sjøtransport, men samtidig være fullt ut konkurransedyktige på landtransport, sier Istad.

Forskjellige kombinasjoner av bil, jernbane, Hurtigruten og ordinære godsbåter gir et stort mangfold. Båt kan benyttes til alt fra stykkgods til spesialtransporter av for eksempel helikoptre, og kundens krav til pris og fremføringstid er avgjørende for det endelige valget av transportform. I bunn og grunn dreier det hele seg om god logistikkplanlegging. Det er jo ikke noe mål i seg selv at transportene skal foregå raskest mulig bare varene kommer frem til avtalt tid.

– Ta eksempelvis en forsendelse fra Fredrikstad til Tromsø, sier Karlsøen. – Hvis tiden er avgjørende kan man benytte jernbane til Trondheim og Hurtigruten videre nordover. Men dersom man kan godta at godset er på kjøl i 14 dager er det selvfølgelig langt rimeligere å benytte en godsbåt på hele strekningen.

Omfattende tredjepartslogistikk

Selv om opprinnelsen til Nor Lines går langt tilbake i tid, er selskapet likevel bare noen ganske få år gammelt. Men virksomheten har grodd både raskt og godt sammen og omsetningen er nesten fordoblet siden 2005. Istad fremhever at selskapet har mange godt fornøyde kunder og en rekke av disse benytter seg også av 3PL-tjenestene som Nor Lines tilbyr.

Før Hurtigruten la fra kai i Trondheim så vi blant annet takstein fra Monier, pappkasser for pelagisk fisk fra Peterson Ranheim og alkoholholdige drikker fra Vectura. Alt trygt lagret og klart for videre transport straks vareeier ønsker det. I Bergen er Norske Skog en betydelig 3PL-kunde og det samme er tilfelle med Berema i Oslo. I tillegg har mange selskaper en rekke mindre lagre spredt om på terminalene våre som gjør at de kan få levert varene sine i løpet av bare noen få timer. Vi har hele tiden fokus på å finne de beste løsningene for kundene våre, avslutter Sissel Istad.

---------------

Nor Lines er først og fremst kjent for å ha landets største sjøbaserte trafikksystem basert på 13 egne godsbåter i tillegg til at selskapet også er ansvarlig for all godstransport på Hurtigruten. Sjøtransportene har sin bakgrunn i samseilingen mellom Nord-Poolen, Stavangerske og Veritasruten som ble etablert på 80-tallet og lå i mange år under Nor-Cargoparaplyen. Siden Postens oppkjøp av Nor-Cargo ikke omfattet sjøvirksomheten ble Nor-Cargo Shipping overtatt av Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) og Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskap (OVDS), og i 2004 skiftet selskapet navn til Nor Lines. Selskapet er i dag eid av DSD AS og Hurtigruten Group ASA med 50 % hver.

Nor Lines har de siste årene også bygget opp en betydelig virksomhet innenfor biltransport og tredjepartslogistikk. Selskapet tilbyr totalløsninger som også inkluderer flyfrakt og oversjøiske transporter.

Til hovedsiden
www.logistikk-ledelse.no
© 2009