Tenkte tanker:

Søren Kierkegaard
1813-1855

Den danske filosofen Kierkegaard var en original, som i løpet av sine 42 år maktet å bli synlig, både som et haltende, magert skremsel gjennom Københavns gader, og som grunnlegger av vestens eneste ikke-logiske filosofiretning - eksistensialismen. Kong Harald refererte ham i årets nyttårstale...

Stein Smaaland

"Livet kan forstås baklengs, men det må leves forlengs" (Kierkegaard)

Men før vi utdyper dette. La oss ta et skritt tilbake. Mange filosofer opplevde Kierkegaards tanker som ikke-filosofi. Han fokuserte på det "eksisterende vesenet", og hevet seg over argumentasjon, logikk, filosofiske systemer, teologi og også den voksende vitenskapen psykologi.

Utover logikk

Mens mange av våre tidligste filosofer, fra rundt 500 f.Kr., var opptatte av menneskenes eksistens, introduserte greske storheter som Sokrates, Platon og Aristoteles (400-300 f.Kr) elementer av fornuft, argumentasjon og logikk. Dette har vedvart siden dette, til langt inn i nyere tid. Til Newton (1600), til Einstein (1900), til i dag.

Kierkegaard brøt denne uniformiteten, med sitt fokus på menneskets eksistens, på menneskets subjektivitet.

"Subjektivitet, innadrettethet, er sannheten. Dette er min tese" (ref. 1)

Kierkegaard mente at det ikke finnes noen objektive fakta. Våre egne verdier bestemmer våre egne fakta. Så mennesker med ulike verdioppfatninger ser ulike fakta. Ethvert individ skaper dermed sin egen virkelighet. Vi har alle våre egne "briller". Våre egne syn på verden. Som vi mener er riktig.

"Det subjektive jeg´et står over fornuften, og er ikke kun en del av verden" (ref. 1).

Kierkegaard mente dermed at svaret ikke lå i å finne frem til det perfekte "system". Til "systemet" som løsningen på alt. For ethvert system baserer seg på rasjonelle prinsipper, og subjektivitet er ikke rasjonelt.

Kierkegaard stilte i stedet fundamentale spørsmål (ref. 1);

Vi kan spørre oss hvorfor Kierkegaard stilte disse spørsmål. Hvor kom nytenkningen fra? Evnen til selvstendig refleksjon? La oss se etter.

Barndommen

Kierkegaard senior kom fra en prestefamilie, hadde teft for forretninger, og bygde seg opp, dels gjennom arv, dels gjennom heldige investeringer, til en velstående mann. Da hans første kone døde, giftet han seg med sin husholderske. Han produserte syv barn. Søren var yngst, og ble født da senior var 56. Senior oppdaget tidlig at Søren var den mest intelligente i ungeflokken.

Sørens ungdomsår ble fylt av død. Seniors andre kone døde, liksom fem av Sørens syv søsken. Man har fundert over årsaken. Blant spekulasjonene inngår at senior hadde syfilis.

Unge Kierkegaards liv ble enten et resultat av farens påvirkning eller en reaksjon på dette (ref. 1). Da Søren var syv lærte faren ham logikk. Han ble tvunget inn i logiske diskusjoner med sin far.

Men Søren koblet av med lange utenlandsreiser. Dette skjedde ved at Søren hørte på mens faren la ut om sine reiser i detalj. Arkitektur. Kultur. Dresden. Paris. Florence. Liksom mange av datidens reiseskildrere hadde også farens reiser hovedsakelig skjedd gjennom bøker. Deretter måtte Søren vandre rundt i rommet og beskrive stedet de hadde "besøkt". I full detalj.

Som et resultat av denne barnemishandlingen utviklet Søren et logisk sinn, en hukommelse, og en fantasiverden utover det normale.

Søren ble en original. Hans skolelærere beskrev ham som "en liten gammel mann". Dette ble forsterket av hans antydning til pukkelrygg. Søren ble aldri "en av gjengen".

"Det første vi må forstå er at vi ikke forstår" (ref. 2)

Balanse

Mens Sokrates innførte rasjonell tenking i kommunikasjon mellom mennesker ved sin dialektikk, mente Kierkegaard at kommunikasjonen foregikk i hvert enkelt sinn. Grunnlaget for Kierkegaards filosofi var individets subjektivitet. Kierkegaard mente at vi kunne velge mellom to måter å leve livet på; enten ved å fokusere det vakre (estetikk) eller ved å fokusere det moralske (etikk). Ethvert individ har muligheten til å gjøre et bevisst valg mellom disse to, ref. figur.

I det vakre aksepterer man seg selv, og aksepterer at tilfeldighetene i stor grad styrer det som skjer. Man baserer seg på den eksterne verdenen.

I den etiske verdenen søker man å forstå seg selv, man søker det ideelle selv´et. Man fokuserer på å forbedre seg selv. Man har selv ansvar for det som skjer. Man baserer seg på sin egen indre verden.

"Jeg alene er ansvarlig for min verden" (ref. 1)

Men det er intet enten eller. Kierkegaard beskriver syntesen som oppstår gjennom en dialog mellom disse ytterlighetene (ref. 2). I dette midtpunktet, i denne balansen, definerer Kierkegaard det religiøse, det spirituelle.

Eksistensialismen fikk etter hvert flere tilhengere. Og eksisterer fremdeles.

"Jo mer vi greier å glemme, desto flere forandringer kan vi oppleve i livet vårt; Jo mer vi greier å huske, desto vidunderligere blir livet vårt" (ref. 1)

Referanser

  1. "Kierkegaard in 90 Minutes", 1997, Paul Strathern
  2. "Frygt og skælving", Søren Kierkegaard
  3. Kunnskapsforlagets Blå Ordbøker, Aschehoug-Gyldendal´s Fremmedordbok
  4. "Tenkte tanker: K'ung Fu-tzu (Confucius)", l&l, nr. 2/2001

Faktarammer:

Definisjon av filosofi

Vitenskapen som søker å nå til erkjennelse av sammenhengen(e) i tilværelsen, og av livets betydning og mål (fritt etter Aschehoug, ref. 3)

Definisjon av eksistensialisme

Filosofisk og litterær retning som betegner en reaksjon mot både abstrakt realisme og naturvitenskapelig rasjonalisme, som varierer mellom det religiøse og det ateistiske, og som legger vekt på problemene i forbindelse med menneskets eksistens, ikke minst individets frihet til selv å velge, men samtidig også valgets ansvar. Retningen stammer fra Kierkegaard, og ble videreutviklet av Sartre, Heidegger o.a.

Kierkegaards liv

Filosofiske milepæler

Til hovedsiden
www.logistikk-ledelse.no
© 2001